Krigeren fra Roma – greit nok, men ikke mer

Harry Sidebottoms serie om Krigeren fra Roma

Romerrikets grenser angripes fra alle sider av barbarer, mens kampene om makt internt er hyppige og brutale. Hovedpersonen i Harry Sidebottoms serie om «Krigeren fra Roma» er Marcus Clodius Ballista, opprinnelig et gissel for å opprettholde freden med hans far, høvdingen av en germansk stamme. Ballista er dermed en barbar med romersk oppdragelse. Vi møter Ballista i det han blir sendt til Østen for å møte den massive faren som lurer, Perserne. Her er mitt inntrykk av de to første bøkene i en serie som akkurat nå (juli 2014) teller seks bøker.

Harry Sidebottoms serie om krigeren fra Roma tar for seg Romerriket i tilbakegang. Romerriket er splittet i to mellom to keisere, far og sønn, for å best møte presset fra alle kanter mot Romerrikets grenser. Samtidig er Romerriket oppsvulmet av seiersvane og patrisiernes grenseløse luksus og stolthet. I dette blir Ballista beordret til en meget høyt aktet stilling i øst, som Dux Ripae, områdets militære ansvarlige. Oppdraget er å forsvare Arete som ligger ved Eufrats bredd, og stå i mot den enorme horde av fanatiske persere under Sassanidenes herredømme. Forsvarsbyggene er forsømt gjennom mange år, innbyggerne er usikre allierte, trente soldater er en mangelvare, gode offiserer det samme og i dette står Ballistas karriere på spill. Det virker som en umulig oppgave, men med kløkt og mot øyner forsvarerne etterhvert håp gjennom Ballistas lederskap.

Seriens andre bok King of Kings, foreløpig ikke tilgjengelig på norsk

Den andre boka i serien omhandler etterspillet av forsvaret av Arete. Ballista har falt i unåde hos keiseren og flere av de adelige romerske patrisiere ønsker ikke at en barbar som Ballista skal inneha noen posisjon av viktighet. Boka omhandler i større grad de interne konfliktene og kampene mellom personer i nærheten av Keiser Valeran. Valeran virker svak og lett forledet til å følge rådene som gis, dermed blir også maktspillet rundt viktig. Mer eller mindre frivillg blir Ballista en del av dette spillet og blir sendt på oppdrag for å slå ned spredningen av kristendommen med alle virkemidler. Vi følger de etiske dilemaene gjennom et slikt oppdrag gjennom Ballistas øyne og etter hvert den umulige oppgaven å følge sin egen medmenneskelige overbevisning og samtidig gjøre keiser Valeran fornøyd.  Den andre boka avsluttes med slaget om Edessa mellom romerske og persiske styrker som får et avgjørende utfall (uten å nevne retning).

Bøkene tar for seg tiden som omtales i romersk historie som «det tredje århundrets krise», som innledes med drapet på keiser Maximus Thrax som hovedpersonen Ballista var involvert i. Et dusin keisere fulgte så i årene mellom 235 og 285 noe som skapte stor uro. I tillegg til ytre press på grensene, vokser også den religiøse uroen i imperiet. Dette får vi også innblikk i gjennom bøkene.

Historien har et ujevnt driv med tidvis godt tempo, men det er store opphold med handling som ikke føles relevant for det store målet, oppdraget, misjon for boka. I blant får man følelsen av at forfatteren nesten bare refererer hendelsen; så kom det en sint perser i mot han, så tenkte han at nå kom han til å dø, så kom det et spyd flyvende gjennom luften, og han pustet lettet ut. Ikke helt slik, men dere forstår poenget. Noen steder får det altså litt «Hollywood»-preg. Det virker som om det er manus som er skrevet for Sylvester Stallone. Det er ikke skjelden at karakterer er døden nær, men akkurat får fatt i et tau, akkurat får opp skjoldet eller akkurat tidsnok får kastet seg ned. Dette irriterer, men ødelegger ikke leseopplevelsen. Noe annet som jeg undrer meg litt over er at Ballista, som jo er stor, sterk, modig, men samtidig en høytstående offiser må gjøre flere av de mindre oppdragene selv. Man har vel «folk til slikt» når man bestemmer over en hel hær? Noe som er imponerende er forfatterens kunnskap om Romerriket, noe han briljerer med ved å bruke (for?) mange opprinnelige navn på stillinger, formasjoner, våpen, steder og så videre. Dette tar litt tid å komme inn i for leseren, men fungerer greit når man blir kjent med de viktigste ordene som går igjen. Det som også er interessant er forfatterens innblikk i taktikk og teknikk ved krigføringen rundt 300 år etter Julius Cæsars erobringer.

Som leseopplevelse fungerer dette greit nok. Karakterene er interessante nok, kanskje spesielt et par av Ballistas lojale kumpaner, men samtidig savnes utvikling gjennom flere hundre sider og to bøker. Det er også ikke til å komme fra at handlingen er satt i en tid hvor Romerriket er på tilbaketog. Man har en sterk følelse av hvordan det går. Dette er også utfordringen med historiske romaner, vi kjenner til spoilerne fra historien. For min enkle sjel er det mer spennende å lese om erobringene tidligere i imperiets historie, for eksempel fortalt gjennom Conn Igguldens keiser-serie, enn de mange nederlagene som følger gjennom det tredje og fjerde århundret. Likevel må vi ta disse bøkene for det det er. Actionfylte historier satt til en meget interessant og kompleks periode i Romerrikets historie.

Historie:★★☆☆☆ 
Karakterer:★★★☆☆ 
Språk:★★★☆☆ 
Historisk sammenheng:★★★★☆ 
Konklusjon:★★★☆☆ 

Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *