Havets katedral – en solid debut

Ildefonso Falcones Havets katedral

Havets katedral er Ildefonso Falcones debutroman og han legger ambisjonsnivået høyt. Ken Follett høyt. Spanias nordvestlige hjørne på 1300 – tallet er i endring. Det gamle føydalsamfunnet utfordres av håndverker- og handelsstanden som stadig blir større i Catalonias hovedstad Barcelona. I tillegg lurer inkvisasjonen i nærheten med falkeblikk på den minste syndige handling. Og det er dette samfunnet Ildefonso Falcone inviteres oss med inn i gjennom leilendingen Bernat Estanyoul og hans sønn Arnaus øyne.

 

Falcone innleder historien med Bernats brutale møte med føydalherrens privilegier, og det på brullypsnatten. Resultatet av dette møtet ble hans sønn Arnau. Bernats kone forsvinner fra ekteskapet nærmest før det begynner og Bernat står igjen alene og etter hvert også en leilending på flukt. Barcelonas muligheter og frihet for distriktets leilendinger virker forlokkende og blir etter hvert målet for Bernat og hans unge sønn Arnau. Og i Barcelona bygges Havets katedral, Santa Maria Del Mar, folkets byggverk som står sentralt gjennom historien.

Historien er en skikkelig Askeladden-historie, men med et langt mer brutalt bakteppe enn en tur i skogen på vei til kongsgården. Vi introduseres til karakterer med et svært vanskelig utgangspunkt og historien tar oss med på opp og nedturer. Falcone klarer å vise episoder av blodig urettferdighet og tåretrillende glede. Samtidig synes jeg historien er litt «flat». Når Falcone legger seg så tett opp til fortellermåten som Ken Follett viser oss i for eksempel Stormenes tid, er det naturlig å sammenligne. Falcone klarer ikke å skape den følelsen av total håpløshet hvor leseren ikke ser noen måte å løse floken (logisk) på, og det gjør at boken mistet litt av spenningen for meg. Spesielt blir det i noen situasjon for enkelt og for «lett» for karakterene i boka. For store tilfeldigheter gjennom historien underbygger også denne følelsen. Karakterene blir også noe enkle og uten dybde, bare slu, bare slemme, bare snille. Hovedpersonen Arnau blir i blant usjarmerende blåøyd og dumsnill.

Santa Maria del Mar

Det som på mange måter redder leseopplevelse er tidvist driv i historien, men i størst grad den tiden historien er satt. Falcones beskrivelse av samfunnet og historien i nordøst- Spania er svært interessant. Svartedauen, jødenes forhold, aristokratiets påvirkning, det kongelige diplomatiet mellom de mange hundre småstatene rundt Middelhavet, inkvisasjonen, framveksten av de store handelshusene er blant temaene som veves inn i historien som fortelles.

Boka er i høyeste grad leseverdig. Historien fungerer godt, drivet er til tider bra, men karakterene er etter min mening for ukompliserte. Sammenvevingen av historien som fortelles og historiebøkene er både interessant og spennende.

Historie:★★★★☆ 
Karakterer:★★☆☆☆ 
Språk:★★★★☆ 
Historisk sammenheng:★★★★☆ 
Konklusjon:★★★½☆ 

.

.

Tagged , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *