Warlord-serien – Cornwells fortelling om Arthur

Triologien om Arthur, kalt the Warlord-series av Bernard Cornwell

Arthur, Lancelot, Gunevere, Merlin, ridderne av det runde bord og Mordred er noen av skikkelsene vi møter i Bernard Cornwells «Warlord«-triologi. I svært kjent Cornwell-stil møter vi karakteren, Derfel som mer eller mindre tilfeldig blir involvert i de sagnomsuste skikkelsenes virkelighet. Derfel er saksisk, men vokser opp hos britene etter at hans mor ble røvet i de mange kampene mellom sakserne og britene på de britiske øyer. Gjennom hendelser i sine yngre dager hvor Derfel viser kløkt, mot og ikke minst gode egenskaper i kamp, får hovedpersonen god kontakt med Arthur og ikke minst en adelig tittel. Det siste gjør at vi har et øye og øre i de fleste møter og slag mellom de mange kongene.
 


Bernard Cornwell tar oss med inn i tida mellom romerrikets invasjon, blant annet beskrevet i Simon Scarrows serie om legionen under ørnens tegn, og vikingenes invasjon beskrevet av Cornwell selv i historien om Uthred. Triologien består av bøkene The Winter King, Enemy of God og avsluttes med Excalibur, og fåes dessverre ikke på norsk enda.

Arthur spilt av Clive Owen i filmen «King Arthur» fra 2004

Dette er tiden hvor sakserne invaderte fra det europeiske fastlandet, og ikke minst da kristningen av de britiske øyer satte virkelig fart. Midt i det hele dør øverstekongen over de mange britiske kongedømmer, Uther, og hans eneste legitime arving er en baby ved navn Mordred. Det blir Uthers bastard, Arthurs lodd å overgi kongedømmet intakt til Mordred. Dette betyr å se til at sakserne slås tilbake, kirkens ambisjoner stagges og at de andre kongene ikke angriper hverandre i higen etter mer land. Arthur er myteomspunnet og Cornwell gjør et hederlig forsøk på å beskrive hvorfor.

Høres det kjent ut?

Det er ikke ulikt Uthred, hovedpersonen i «saxon-serien» til samme forfatter. Uthred som var av britisk hærkomst vokste opp hos vikingene og kommer etter hvert i nærheten av den britiske kongen Alfreds arbeid for å samle de engelse kongedømmer. Derfel er som Uthred, meget dyktig i kamp, uredd de kristne og meget direkte i språkbruken. Fortellerperpsektivet er det samme. Mens Uthred sitter gammel og grå foran peisen i sin borg , forteller Derfel sin historie til en ung prinsesse uten venstrehånd og i et kloster under en av de mer sentrale biskopenes makt. Hvordan han mistet hånden og ikke minst hvordan Derfel til slutt kom under den svikefulle biskop Sansums pisk, får man selvfølgelig ikke svar på uten å lese gjennom bøkene.

Mytene og bøkene

Et maleri av Arthur Rackham som skildrer hendelser i slaget ved Camlann

Bøkene er spennende lesing, men Cornwell er langt flinkere til å beskrive krig og konflikt, blodutgytelser og slag, enn han formidler det politiske spillet i fredstid. I løpet av triologien merker man det ettersom tidsperspektivet er på over førti år fra Uthers død ved århundreskiftet og slaget ved Camlann i år 537, som er siste nedtegnelse av Arthur liv. Når konfliktene eskalerer og temperaturen stiger, drar også Cornwell oss gjennom historien i et rasende tempo. Samtidig byr bøkene også på en del mer kjedelige stunder ettersom det jo ikke var kriger og konflikter i 40 sammenhengende år. Forsøkene på å beskrive karakterene er til dels gode, men det har lett for å bli litt enkle karakterskildringer.

Mytene om Arthur skrives inn på en svært god måte og flere av de sentrale hendelsene rundt Arthur løses elegant. Samtidig må det ha vært svært krevende å forholde seg til de mange mytene, blant annet sies det at Arthur i slaget ved Mount Badon egenhendig skal ha drept 960 fiender. For det er myter det er snakk om. Det er flere nedtegnelser om Arthurs liv, men det diskuteres om han egentlig var konge, om han egentlig var walisisk, om han egentlig fantes i det hele tatt. Uansett gir denne triologien oss lesere noe større kjennskap til disse mytene. Cornwell gjør greie for hvordan han har forholdt seg til mytene og skriver dem fint inn i en skjønnlitterær sammenheng. Bøkene anbefales for de som liker forfatterskapet til Cornwell, og/eller de som er interessert i å lære noe mer om myten Arthur og alle skikkelsene som omspant hans histore. For min del var dette god underholdning.

Arthur på lerretet

King Arthur fra 2004

Som nevnt tidligere ble King Arthur gitt ut i 2004 med flere bra navn på blokka. Foruten Clive Owen står også Keira Knightley, Mads Mikkelsen og Stelland Skarsgård også på rulleteksten. Filmen henter navn og hendelser fra mytene, men ikke veldig troverdig. Det er vel heller ikke meningen for manuset gjør et skikkelig forsøk på å gi mytene en vri. Arthur er ikke en bastard av en britisk konge, men en romersk kommandør. Lancelot, Bors, Galahad, Tristan, Gawain og andre skikkelser i mytene med ulike roller, er her slaveriddere fra østlige delen av Romerriket. Disse er Arthurs riddere av det runde bord. Guinivere dukker også opp nokså utradisjonelt. Filmen finnes ikke sannferdig mot mytene og det er vel kanskje det som er poenget. Filmen fungerer som god og lettvin underholdning.

 

 

Konklusjon over bøkene

Historie:★★★★☆ 
Karakterer:★★★☆☆ 
Språk:★★★☆☆ 
Historisk sammenheng:★★★★☆ 
Konklusjon:★★★½☆ 

Tagged , , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *